Den gamle landhandelen i Vågen
Dette huset kan ha rommet en landhandel på 1800-tallet. Her solgte man alt fra svisker til tjære.
Mye tyder på at huset ved den gamle kraftstasjonen innerst i Hommersåkvågen rommet en landhandel før i tida. Allerede i 1878 hadde Rakel Elisabet Einarsen skaffet seg handelsbrev og etablert butikk i bygda. Butikken var i kjellerlokalet til det vesle huset rett ved ånå innerst i Vågen. Rakel Elisabet Einarsen var opprinnelig fra Varhaug, men begynte i tjeneste hos Andreas Monsen i Hommersåk i 1875.
De lærde strides om hvilket årstall huset er bygget. I følge bygdeboka ”Riska” av Eivind Smith fikk tjenestepiken lov til å bygge et husvære helt inne i ”Bonkå” på Monsen sin eiendom. Dette må ha skjedd etter at hun begynte i tjeneste hos Monsen, det vil si etter 1875. I bygdeboka slås det fast at Rakel ”fekk setta opp eit lite hus i Vågen”, og så ”tok ho på å handla der”. Men huset kan være eldre enn som så. Arne Østebø ble født i 1929, og familien hans flyttet fra Bjelland og inn i den gamle landhandelen i 1938. Østebø mener huset er fra 1846.
Rakel Elisabet Einarsen giftet seg med Mons Monsen fra Lauvås. Mons var slektning av hennes tidligere arbeidsgiver Andreas Monsen, og arbeidet med jakt og fiske, mens Rakel drev butikken. Hun holdt også griser, og leide ut rom til arbeidere på mølla, skal man tro folketellingen fra 1891. Mons Monsen døde av tuberkulose i 1890, og noen år senere solgte Rakel landhandelen sin og reiste til Amerika med barneflokken.
Det var Kristina Aslaksen som skulle bli den nye handelskvinnen i Hommersåk. Hun var gift med Aanen Aslaksen fra Avaldsnes, som hadde fått seg jobb på den nystartede mølla i Vågen. Han kjøpte huset som rommet den gamle landhandelen, og lot kona drive butikken. I følge barnebarnet Guttorm Aanensen drev bestemora snopebutikk i lokalene. Og her slutter egentlig historien om den gamle landhandelen ved ånå. Ingen vet nøyaktig når driften opphørte, men da familien Østebø overtok huset i 1938 var det ingen næringsdrift i lokalene. Selv om Arne Østebø bare var 9 år da familien tok huset i bruk, mener han å huske at de gamle benkene etter landhandelen fremdeles var intakte da familien flyttet inn. Men de ble fort fjernet. Faren hans var veiarbeider og drev som smed. Han jobbet på kraftstasjonen i Maudal, og hadde følgelig ikke behov for den gamle butikkinnredningen.
Skrevet av Tom Gaudland
Dagligvarehandel
Mange har prøvd seg på kolonialvarehandel i Riska, men få lyktes så godt som Handelslaget og Sævareid.
Etableringen av mølla nede i Vågen startet en ny epoke i Riska. Optimismen var på topp, og mange benyttet anledningen til å etablere seg innen nye sjanser. En av disse var en tjenestejente på Hommersåk. Hun het Rakel Einarsdotter og var fra Varhaug. I 1875 var hun ansatt hos Andreas Monsen på Hommersåk, men ikke lenge etter fikk hun satt opp et lite hus nede i Vågen inne på Andreas Monsens’ eiendom, og drev handel der. Huset er første gang nevnt i april 1878 da hun lånte penger mot pant i dette huset. Samme måned var ”handlerske Rakel Elisabet Einarsen, Hommersåk” fadder til et barn av en tilflyttende møllearbeider. Rakel ble gift med Mons Monsen fra Lauvås, en slektning av Andreas Monsen. Mons drev med jakt og var til sjøs, mens Rakel drev landhandelen. Mannen hennes døde allerede i 1890 av tuberkulose, og senere i 1890-årene solgte Rakel handelen sin og reiste til Amerika med barneflokken.
Aanen Aslaksen var fra Avaldsnes. Han var egentlig smed, men fikk seg arbeid på den nystarta mølla. Da Rakel Monsen reiste til Amerika, kjøpte Aanen huset hennes. Kona hans, Kristina, drev så kolonialhandel til begynnelsen av 1900-tallet.
Fra 1877 hadde Hans Iversen fra Haualand hatt et lite småbruk nede i Vågen. Han var tømmermann, men i 1890-årene startet han butikk. Etter at Møllå ble bygd om til sildoljefabrikk flyttet han vekk.
Huset og forretningen tok ble overtatt av Ludvig Hogstad i 1905. Han solgte det gamle våningshuset og bygde nytt på den øvre siden av veien. Her hadde han butikken, og i tillegg satte han opp bakeri på eiendommen. Der hadde han en baker i arbeid.
Ludvig solgte forretningen i 1917 til nordlendingen Einar Knutsen, som kom hit fra Stavanger. Fra 1918 overtok Knutsen i tillegg som poståpner. Knutsen arbeidet ikke som handelsmann lenge. En stund leide han forretningen ut til Hans Riska, og i 1925 solgte han den. Senere hadde han butikk i Stavanger. Fra 1919 var det også telefonsentral i dette huset, og det var først Knutsen, senere Riska og fra 1925 Sævareid som var stasjonsholder, som det het.
Engel Sævereid kom fra Odda. og var gift med Agnes Uglehus, som også var fra Hardanger. Han kjøpte forretningen til Knutsen i 1925 og tok også over som poståpner. Ellers drev han bakeriet med egen baker, i tillegg til telefonsentralen. Sentralen hadde en kapasiteten på 25 nummer, men til å begynne med gikk det litt tregt å få abonnenter. Første året var det ni, og i 1928 var det ikke kommet mer enn fire nye abonnenter. Fra da av gikk det lettere, og i 1930 var antall abonnenter kommet opp i 19. Antall linjer økte også etterhvert, og i begynnelsen av 1930-årene ble det bygget linje blant annet til Vier.
Den nye butikkbygningen til Sævareids Kolonial. Brødkassen til høyre i bildet stammer fra baker Sædberg i Stavanger. Derfra fikk man leveranser av brød.
Sjømann Gerhard Hansen fra Askøy giftet seg til gården på Bjelland, men det var ikke lenge han var bonde. I 1903 bygde han seg hus i Vågen. Han fikk seg arbeid på sildoljefabrikken, mens kona Maria Bjelland drev handel. Datteren Petra stod også i forretningen, og da faren ble ansatt som poståpner i 1907 var det Petra som hadde posten.
I 1910 kjøpte Ole G. Usken denne handelsplassen. Han var egentlig steinarbeider og hadde arbeidet med kaianlegg for Statens vegvesen. Nå drev han som handelsmann og poståpner et par år, men gikk tilbake til kaiarbeidet.
Så overtok Guttorm Rogdeberg denne forretningen og posten. Han var fra Ullensvang i Hardanger og drev som kjøpmann i Vågen i fire år, før han flyttet til Høle for å drive handel der. Etter at Rogdeberg hadde flyttet i 1916, var Thomas Tønjum handelsmann og poståpner et par måneder. Så kjøpte Alfred Abrahamsen forretningen, men han sluttet av med handelen og tok i stedet over driften av sildoljefabrikken fra 1917.
I 1919 ble Riskakvervens Forbruksforening stiftet, eller Hommersåk Handelslag som det senere ble kalt. Man reiste en forretningsbygning på kaien med butikklokale i første etasje og bolig for bestyreren oppe. Guttorm Rogdeberg kom til bygda igjen og var bestyrer for handelslaget i tretti år. Handelslaget har drevet kolonial, medisinutsalg og salg av jernvarer, og drives den dag i dag. Ellers har de omsatt kraftfór og gjødsel for mølla ved siden av, i tillegg til bensin og diesel. Bygningen på kaien brant på 50-tallet, og det ble reist en ny bygning litt lenger inne i Vågen.
