Ungdomsforeningen “Fram”

 

Den lange og rike historien til den lokale ungdomsforeningen Fram vil nå bli lagret. Regnskapsbøker, møtebøker, protokoller og annet materiale vil bli levert inn til Statsarkivet hvor de vil bli lagret for ettertiden.
Ungdomsklubben ble startet før første verdenskrig. I ungdomshuset ved stemmen ble det arrangert både revy og teater. Det var sangkor der, lesesirkler og mange andre typer forestillinger for ungdommene i bygda. Medlemmene i laget hadde en del sosiale oppgaver i bygda, og i kirkegården står det en statue som er reist av ungdommer i Fram.
Rasmus Frøyland har vært leder i mange år. Han er ikke helt sikker på hvem som startet klubben eller når bygget ble reist, men han husker at han måtte kjøre rundt og samle underskrifter.
– Når de skulle betale for bygget måtte jeg kjøre rundt og få underskrifter fra kausjonister, sier Frøyland og antyder dermed hvem som var drivkreftene bak:
– Det var faren min, Gunnar R, Frøyland, og en Gunnar J. Frøyland, og så var det en som het Smith, en Motland, og en Tjessheim, minnes Frøyland uten at han klarer å ta alle fornavnene.

Allsidig forening
– Hva slags forening var Fram?
– Det var et vanlig frilynt ungdomslag, det var altså ikke tilsuttet en organisasjon.
– De hadde foredrag, revyer, dans og forskjellige turer, og sammen med folkeakademiet hadde vi også møter. Huset ble i tillegg leid ut til forskjellige organisasjoner i bygda, og så ble det vist film. Det var Kragmo og en Nilsen fra Stavanger som viste film, og så var det bygdekino, minnes Frøyland, og legger til at det kan ha vært rundt 150 medlemmer i klubben.
– Når jeg var leder hadde vi både årlige komlefester og bollefester. Det var på våren. Da var det nok rundt 130 stykker samlet i klubbhuset. Det ble veldig trangt fordi selve salen nok ikke var mer enn ca 70 kvadrat. I flere år hadde vi også leikarring, minnes Frøyland.
– Når var du formann i foreningen?
– Jeg stakk hodet inn dørene i 1952, og så ble jeg valgt til formann i 1954.
Frøyland forklarer at de måtte søke politiet om tillatelse til å ha dans, og at politiet må ha gitt en av tillatelsene ved en glipp.
– Det var pinse, og da var det strengt forbudt med dans. Jeg hadde sendt inn en søknad uten å være klar over at det var pinse den dagen. Det var tydeligvis ikke politiet heller. Dermed var Riska den eneste plassen det var dans denne pinsen, og jeg tror det må ha vært 7-800 mann her. Hun som stod i kiosken i underetasjen løp ut i frykt for at huset skulle rase sammen, minnes Frøyland, og ler godt.

Kroken på døren
– Ungdomsklubben ble nedlagt i 1968 på grunn av konkurs. De hadde da arrangert en del danser som hadde gått med underskudd, og de kunne ikke betale for verken brusen eller pølsene. Da kom bostyret til meg, og spurte om jeg kunne gjøre noe. Klubben skyldte rundt tolv-tretten tusen kroner, minnes Frøyland, og legger til at det langt fra var et ubetydelig beløp på den tiden.
– Jeg fikk med meg Konrad Østebø, Torleif Rolfsen og Bodil Østebø, og vi satte i gang med både tivoli og bingo, og på ett år hadde vi betalt gjelden. Da kom også Sandnes kommune og leide huset for å drive ungdomsklubb. Etter ett år var jeg inne som formann også der. Da var jeg der til huset brant ned, jeg tror det må ha vært i 1981. Brannen var påsatt. Det var en ungdom som hadde brutt seg inn og satt fyr. De midlene som var igjen etter forsikringsutbetalingen gikk inn i det nye grendahuset, og da fikk vi også støtte fra kommunen, minnes Frøyland.
Hentet fra sørfylket.no